Allerede de første innvandrerne til Norge skjønte ganske raskt at det var mye fisk i havet rett utenfor vår langstrakte kystlinje. Men funn fra steinalderen viser også at steinalderfolket fisket i ferskvann og elver I Norge.
Fisk er også en av de første naturressursene som ble omsatt som handelsvarer, og det begynte allerede på 1000-tallet. Først hjemme i Norge, fra nord og sørover, så fra 1100-tallet over havet til England. I begynnelsen var det stort sett tørket torsk fra skreifisket i Lofoten og sild fra sildefisket i Nord-Norge vi eksporterte til britene.
Ettersom både skrei- og sildefisket er sesongbaserte, åpnet det for muligheten til å gjøre andre ting ved siden av som for eksempel jordbruk.
Tyskerne tok over tørrfiskhandelen på 1200-tallet
Da de tyske hanseatene kom og etablerte seg i Bergen på 1200-tallet tok de etter hvert over kontrollen over tørrfiskhandelen med Nord-Norge. De eksporterte tørrfisken videre til tyske handelsbyer, før de ble eksportert videre på det internasjonale markedet.
I bytte mot tørrfisk fikk vi stort sett importert brødmel i retur, også dette organisert av de tyske handelsorganisasjonene. Her hjemme var det først og fremst Bergen og Trondheim som ble de store handelsbyene. Helt fram til 1500-tallet var tørrfisken verdt mye mer enn brødmel, men dette snudde etter hvert til fordel for det importerte brødmelet.
Tørrfisk og klippfisk til hele verden
Helt på begynnelsen av 1800-tallet produserte vi stadig mer mer klippfisk som vi eksporterte til store deler av verden. Mørefisket gjorde Ålesund og Kristiansund til store handelsbyer, som nådde toppen mellom 1872 og 1879.
Samtidig blomstret torskefisket i Lofoten på begynnelsen av 1800-tallet. I tradisjonen tro ble torskesalget organisert gjennom såkalte utredere som egentlig var kjøpmenn. fiskerne fikk varer de trengte i retur for fisk. Fiskerne ble dermed økonomisk avhengig av kjøpmennene. Egentlig ble denne utrederinstitusjonen formelt avskaffet i 1813, men den varte likevel i flere år etter, helt til inflasjonen etter krigene i Europa på begynnelsen av 1800-tallet også nådde Norge.
Det var da de lokale fiskehandlerne dukket opp langs hele norskekysten. De fungerte som mellomledd mellom fiskerne og kjøpmennene.
Teknologien endret det hele
I 1825 sto eksport av fisk for en tredjedel av Norges totale eksportinntekter. Eksportverdien av torsk og sild tredoblet seg i årene frem mot 1880, før prisene plutselig falt. Det viste seg da forholdsvis raskt at hele næringen var overbefolket. Allerede på 1860-tallet jobbet rundt 20 prosent av alle voksne norske menn innen fiskerinæringen. Denne situasjonen tvang egentlig fram en endring i hele den norske fiskeflåten. Særlig fiskerne på Vestlandet var tidlig ute med å ta i bruk teknologi. Fiskebåtene ble større, slik at de enklere kunne følge silden langs kysten og drive havfiske på kystbankene. Etter hvert ble de også motoriserte, noe som selvfølgelig gjorde jobben mye enklere.
Blant torskefiskerne i lofoten var imidlertid motoriserte fartøyer nærmest bannlyst helt frem til første verdenskrig. Under lofotfisket i 1914 var over 1000 av fartøyene som deltok motoriserte. Totalt i Norge var det over 2500 motoriserte fartøyer som ble brukt til fiske i 1914, mens antallet steg til over 6000 før 1920. Det har vel steget jevnt og trutt siden den gang.
Eget fiskeridepartement
I 1946 fikk Norge sitt eget fiskeridepartement. Fisk er den dag i dag en av Norges største eksportnæringer. Departementet eksisterer fortsatt, men nå under navnet Nærings- og fiskeridepartementet. Det ble opprettet i 2014, da de tidligere Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet ble slått sammen. Riktig nok med unntak av kyst- og miljøavdelingen og noen deler av avdelingen for forskning, styring og administrasjon.
Det er mer fisk i havet
En ting er sikkert, vi kommer til å fortsette å fiske også i årene som kommer. Plasseringen av landet vårt på kartet, med kystlinje fra nord til sør, gir oss egentlig ikke noe valg. Fisk er dessuten en stor og sikker inntektskilde for oss nå som oljesalget daler år for år. Noe som forøvrig vil tvinge oss til å tenke i nye baner. Vi ligger allerede langt fremme når det gjelder teknologi og internettbaserte løsninger. Vil du være helt trygg når du surfer på internett, bør du vurdere en VPN-tjeneste, som for eksempel NordVPN. Her kan du lese en anmeldelse av NordVPN.